Arvingen

Ada Strands fremtid ser ut til å ligge i grus da det blir kjent at selve livsverket til familien Strand – Drøbak Strandhotell – er testamentert til hotellets lege; Simen Jørgensen, som viser seg å være Georg Strands sønn. Josefine tar imot nyheten med forvirring og usikkerhet. Simen, som har vært som en klippe for henne, er ikke den han har gitt seg ut for å være. Anna og Kristian fortsetter å treffes i det skjulte. Det blir mer og mer åpenbart at Kristian og Josefines giftemål var forhastet, og Anna forstår at han lider under det. På den ene siden slites han av krav og forventninger som ektemann, og på den andre siden er han smertelig klar over at det er Anna han elsker. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få sagt dette, men jeg kommer egentlig for å si at vi ikke kan treffes mer. Han så beklagende på henne. – Igjen? Anna kjente hvordan det sank i henne. Han hadde sagt det samme før også, og da hadde det gått flere uker før hun så ham igjen. Hun trodde ikke hun orket det igjen. Samtidig var det ikke opp til henne å bestemme. Kristian sukket tungt. – Jeg er så lei for det, Anna. Jeg elsker deg så høyt, men jeg er gift med Josefine, og jeg skylder henne såpass. Ekteskapet vårt går ikke særlig godt, men jeg er nødt til å gi det en sjanse. Jeg skylder henne det, Anna.