Lengsel

Hansine gruet seg til den lange reisen med datteren. Carlita var tross alt bare to måneder. Dessuten savnet hun å kunne rådføre seg med bestemoren. Hun kjente tårene komme, og lukket øynene: – Kjære Carla, gi meg et tegn på at jeg gjør det rette. Dette var ditt ønske, men jeg er redd. Ikke bare for reisen, men for fremtiden. Vil jeg noen gang finne lykken slik du lovet meg? Hun åpnet øynene og så seg rundt, så tok hun farvel. I det samme så hun en gnistrende klar regnbue i fossens hvite slør, og smilte mykt: – Takk, Carla.