Lystslottet

Olea og røverne hennes har endelig funnet seg et hjem, og lykken er stor første gang de tar den praktfulle bygningen i øyesyn. «Der ser jeg det!» Sebastian ropte entusiastisk og veivet med begge armene. «Hvor? Hvor?» skrek Isak og strakte hals. Sebastian pekte og ropte enda høyere. «Se, der er lystslottet vårt!» Alle vendte blikket mot den blåmalte bygningen. Det var virkelig et slott, med tårn og karnapper og altan, og det skinte og strålte fra vinduene idet solstrålene traff glassrutene, som om huset hadde ventet på sine nye beboere og nå ønsket dem velkommen.